Info

Freelance photographer based in Oslo, Norway.

Archive for

Ukens spørsmål til dere: Hva er det mest ego du har gjort?
(What is the most egosentric you have done in your life?)


La meg begynne mildt: "Alltid grisk på mat. 
Spiste opp potetgullposen hos en kompis en gang; i frykt for at det skulle gå tomt." 

Ps: Trykk på den lille bobla nede til høyre her.

På øyafestivalen med kompaktkamera.
(Pictures taken with a pocketcamera @ the øya festival)

Store svarte bokser sender våte toner gjennom det tørre sommergresset. Musikken rister det siste av gårsdagens solkrem vekk fra ørene og kjøler ned hjernen i ren lyst. Det tørre grønne har blitt til en vannseng i mine tanker og rister sakte i bølgedaler under meg. Skylaget som var her, er borte, den blå himmelen speiler sola rett ned på naken hud som skriker tilbake i kreftangst. Jeg lar blikket flakke. Yrende hipstere svaier i musikkbrisen, men lar ikke en dråpe mørkt øl falle ned på vinterhvite knær. Tomme glass faller og treffer vannsengen. Ben løftes sakte og smidig, hendene heves og blir truffet av bølgene. De svømmer gjennom med høye hopp, dukkende bevegelser og spark som gjør gresset under brunt. De ser på hverandre, smiler av begeistring og svømmer videre gjennom folkemassen i synkron. Guttene som sitter rakrygget inntil steinruinene kniser, jenter i korte dongerishorts løper tett forbi for å rekke neste konsert.

Jeg drømmer fortsatt om den dagen jeg får lov til å gå på festival med speilrefleks;  mye fint går tapt med et flatt kamera. Så please øya.

Balthazar in Oslo

Monday @blå. I was wrong to suspect full house. Recovering students from a punch-drunk-weekend, had already fainted on the benches. But hey, we’re not students, we don’t need sleep… So i took my chili-nuts and my beer in one hand, Benedikte in the other and went to the stage area. We cuddled our way through the people sleeping on the chairs, and went for the first row.

The band set for stage (and yes, you should check them out): Balthazar

Although the number of people were not mind popping, the intimacy created here was indeed. The club has proven again to be the best hipster place in Oslo (cheers for the beer), and the band created one intense scene with the fiery girl on the violin. I love the way they kicked the tired students into a happy state again. I guess they kicked us up into the stars then?

A well blown concert, a couple of beers later..We went to speak with the band, and almost ended up in their taxi – as talks of Spotify and iPhones went on. Although our hotel have a free spirit feel, I don’t know what they would have said about taking a band up to our room. The iPhone saved us by talking to dirty for the violin girl – and I must admit that it does. (The phone responds to questions like: blow me, smack my bitch up [apples fault I promise])

Also the band is from Belgium and wanted to learn me some dutch words, but sorry guys, don’t remember much.

Pepsi max, boblevann i nullsukkerspann.

Fristende syrebobler renner gjennom smaksløker som lar seg temme. 
Du er fortapt, de små dråpene kjenner allerede sin valgstemme.
De hvite små skriker, hjernen din roper: dette er noe jeg liker! ↓


Neste dag ser du ikke lenger vann i oasen, det renner søtbrunt i elvefasen. 
Det er ikke sjokoladen som er din fiende, 
heller ikke nikotinabstinensene du pådrog deg gjennom røykekampanjen i 10.ende. 
Nei, husker du det ikke?
Folk hever sine bryn, drikker seg stolt gjennom sitt drømmesyn.  
Bare et glass her og der kan ikke skade, det her er jo like bra som en… diabetikersjokolade? 
Det første syrende glasset, varmet din lille hjerterot.
Nå er du fortapt i en verden av bobler som roper ut: premieidiot!
Da gjenstår det bare å se, vil legene le?


(text about Pepsi Max addiction)