Info

Freelance photographer based in Oslo, Norway.

Posts tagged øyafestivalen

Choose another tag?

Nå har jeg blitt tipset om en mulighet til å anmelde konserter på årets øyafestival. Jeg frir derfor til Dnb med dette innlegget.

I en årrekke har jeg blitt opplært av en fantastisk musikkjenner, nemelig min far, til å virkelig elske musikk fra a til å. Dette kommer veldig godt med når jeg skal på en festival som øya. For øya kan sine saker. De spekker programmet sitt opp med saktens alt av godsaker, og får en musikkentusiast som meg til å hoppe i stolen over artistslippene. Selvfølgelig vil et slikt spekter av liveopptredener føre med seg både gode og mindre gode opplevelser. Det er der jeg kommer inn. Med fire års fartstid på øyafestivalen, føler jeg meg klar til å være anmelderen. Stå for at andre får høre om de gode og de mindre gode opplevelsene.

“Alle sanser er åpne når jeg inntar øyafestivalen, parfyme, øl og et hint av gjørme streifer luktesansen. Hørselen skal snart få gjennomgå, men foreløpig lufter jeg bare ørene i solsteiken. Over brua som leder inn til festivalområdet kjenner jeg lykken bre seg, og med en gang man tar sitt første steg på enga føler man seg, ja – lykkelig. Så langt jeg kan se har alle gått gjennom denne prosessen, og smiler fra ølla til stråhatten…”

Øyaposten fra i fjor: Øya gjennom et kompaktakmera
Jeg var forøvrig vinner i Dnb’s øyakonkurranse i år: twitter/dnb_bank

Kryss fingrene for meg, så blir jeg kanskje konsertanmelderen til Dnb under årets øya. Da lover jeg dere en rekke saftige konsertbilder.

På øyafestivalen med kompaktkamera.
(Pictures taken with a pocketcamera @ the øya festival)

Store svarte bokser sender våte toner gjennom det tørre sommergresset. Musikken rister det siste av gårsdagens solkrem vekk fra ørene og kjøler ned hjernen i ren lyst. Det tørre grønne har blitt til en vannseng i mine tanker og rister sakte i bølgedaler under meg. Skylaget som var her, er borte, den blå himmelen speiler sola rett ned på naken hud som skriker tilbake i kreftangst. Jeg lar blikket flakke. Yrende hipstere svaier i musikkbrisen, men lar ikke en dråpe mørkt øl falle ned på vinterhvite knær. Tomme glass faller og treffer vannsengen. Ben løftes sakte og smidig, hendene heves og blir truffet av bølgene. De svømmer gjennom med høye hopp, dukkende bevegelser og spark som gjør gresset under brunt. De ser på hverandre, smiler av begeistring og svømmer videre gjennom folkemassen i synkron. Guttene som sitter rakrygget inntil steinruinene kniser, jenter i korte dongerishorts løper tett forbi for å rekke neste konsert.

Jeg drømmer fortsatt om den dagen jeg får lov til å gå på festival med speilrefleks;  mye fint går tapt med et flatt kamera. Så please øya.